Hva vil du med din trening?

Har du tenkt igjennom dette spørsmålet? «Hvorfor er jeg på trening»? Det finnes ingen rette eller gale svar, men det kan være godt å bevisstgjøre seg svaret, for å få en optimal opplevelse når du først er på treningen. Her er noen tanker rundt dette fra min side.

Personlig trener jeg kampsport fordi jeg synes det er gøy. Jeg trives når jeg skal få til en teknisk drill eller når jeg skal få frem kraften i en teknikk. Bonusen jeg får er trening som kan komme til nytte i selvforsvar, fysisk fostring og tid sammen med gode venner.

Det er sagt at det er tre hovedgrupper som trener kampsport. De som:

– Trener kunsten i kamp-kunsten

– Trener for selvforsvar

– Trener for å bli i bedre fysisk form

Personlig heller jeg dermed til første kategori. Hvor er du?

Det er ikke slik at du bare passer inn i en kategori her. Det er sjelden slik i livet at man passer utelukkende i en bås, men en preferanse kan være tilstede.

Du har altså tatt steget over den såkalte «dørstokkmila» og kommet deg på trening. Du står på linja og vi skal starte treningen. Flott! Dette er langt mer enn de fleste andre får til i hverdagen, men hva nå? Hvilken innsats legger du ned for å gi deg selv best resultat for treningen? Det er stor forskjell på «å være på trening» og «å trene». Det et mange som sliter med å forstå manglede fremskritt i treningen sin, men som ikke trener helhjertet. De er på trening så ofte som mulig, men bare er der. Uten intensjon og innsats. Det er ingen hemmelighet hvorfor noen er bedre enn andre. Det handler i all hovedsak om hardt arbeid. «Hardt arbeid slår talent hver gang, når talentet ikke arbeider hardt.» I Trollkarate måler vi ikke våre medlemmer opp mot hverandre. Vi ønsker at den enkelte skal bli en bedre versjon av seg selv igjennom trening og mestring. Hvor langt den enkelte kan nå er et spørsmål om egen innsats og arbeid, ikke hvordan vedkommende måles oppå mot andre. Det betyr at ditt øverste nivå defineres av deg selv. Hvor høyt ønsker du at det skal være?

For mange som starter med kampsport er sort belte det ultimate målet. Nå skal jeg innlemme deg i en hemmelighet: Vet du forskjellen på et hvitt og et sort belte? Fargen – Ta-da!

Da jeg personlig fikk mitt sorte belte etter gradering trodde jeg at nye dører skulle åpnes, hemmelighetene velte over meg og verden skulle endres dramatisk. Skulle du sett! Ingenting av dette hendte. Jeg gikk på trening med de samme gode vennene og ingen hemmelig dør åpenbarte seg. Det var ikke fargen på beltet mitt som avgjorde utviklingen min. Kanskje den kan symbolisere hvor lenge jeg har trent og hva jeg har fokusert på. Det er min nysgjerrighet og søken som har gjort meg til den jeg er i dag. Det er ønsket om å trene når jeg er på trening, viljen til å gjøre noe mange nok ganger til at jeg skjønner hvorfor resultatet blir som det blir. Som kan repetere noe til det kjedsommelige for å få til akkurat «den» vridningen, eller «det» slaget. Det er ønsket om å øke intensiteten ettersom kvaliteten på teknikken sitter bedre og bedre. Viljen til å se hvordan ting henger sammen, og hvordan forskjellige kombinasjoner kan slås sammen til en. Fargen på beltet er dermed mindre viktig.

Vi har alle kjennskap til treningspartneren som bruker mer tid på å fortelle deg hvordan du «burde gjøre det» enn å faktisk øve på det. Eller den som aldri slår skikkelig så du aldri for testet blokken. Og den som bruker mer tid på å se på andre enn å trene selv, fordi vedkommende er mer redd for «å gjøre noe galt» enn å gjøre noe overhode. Vi kan alle innimellom gå i fellen å bli en av disse. Det er da det er viktig å stille seg spørsmålet: Hva vil jeg med treningen i dag? Lever du opp til din egen målsetning for tiden du investerer på trening?

God trening.

Skrevet av Arne Bergersen (arne.bergersen@gmail.com)

For Troll Karateklubb Bushido