En god uke mi

Trening som er basert på samarbeid mellom to eller flere partnere krever mer enn å trene på egen hånd. Dette gjøres enkelt og banalt ut, men det er essensielt å forstå konseptet «uke mi» for at denne type trening skal bli suksessfull. Å trene alene, som å løpe, løfte vekter eller å være en del av en gruppetime på treningssenter som fokuserer på deg alene er god trening, men mangler dynamikken fra pararbeidet.

«Uke» er et japansk ord som for mange et forbundet med det norske ordet blokk, som i «å blokke». En mer riktig oversettelse, i henhold til Shiomitsu sensei, er å motta. (To recieve). Dette er mer riktig i forhold til vår Wados fokus på å endre retning på et angrep i stedet for å blokke dette med kraft mot kraft.

Å være en uke mi betyr derfor å være den som mottar. Det er ikke slik at alt du mottar er av det gode, her betyr det å motta teknikkene, og å være den som blir beseiret. Samtidig blir dette en for enkel beskrivelse. Å være en uke mi er også av Shiomitsu sensei beskrevet som å spille en bi-rolle. Denne rollen er så viktig i filmindustrien at de deler ut Oscar for den. En god birolle får nemlig frem glansen i hovedrollen. Med kvalitet i rollen som uke mi får du «tore mi» (avslutteren) til å skinne. Så hvordan gjør du det?

La oss se på forskjellige scenarier der dette kan beskrives. Det enkleste først:

  • Utfør eventuelle angrep mot tore mi som om du mener det. Skal man teste ut og deretter øve inn funksjonelle teknikker må angrepene som besvares være komplette. Dette betyr ikke at det må gå fort, men det må være en intensitet og intensjon bak angrepet. Intensitet definerer jeg som gjennomgående styring.
  • Skal du slå mot hodet må slaget ditt fortsette og gå der hodet var, selv om hodet flytter seg. Med full kraft i slaget er det ikke rom for å etter-justere retning. Slaget må få gå sin opprinnelige linje og lengde.
  • Med intensjon mener jeg dybden på teknikken. Skal du slå noen så det merkes må siktepunktet ligge forbi og igjennom det første synlige laget av målet ditt. Nesetippen er dermed ikke målet, men heller et hinder for å nå helt inn til bakhodet til vedkommende. Ved å ha dette med i slaget under trening gir du tore mi muligheter til å trene på sine teknikker med vesentlig høyere kvalitet og presisjon.

En av mine andre lærere, Punong Guro Johan Skålberg, bruker begrepet «commited attacker» (målrettet angriper) for å forklare hva jeg her mener. Når teknikker skal testes for funksjonalitet under stress må angriper angripe som om målet var å avslutte med sin teknikk. Dette er ytterste konsekvens av denne målrettede rollen. Det kan være lett å se dette for seg i pararbeid når man kjører kombinasjoner. Det er her dette er lettest å se for de fleste, men dette gjelder i langt flere situasjoner.

Når vi holder fokus pads får uke mi av annen oppgave, men ikke mindre viktig ei heller mindre fylt av intensjoner. Å holde pads i forbindelse med slag og spark-trening er en kunst. De beste utøvere i fullkontakt konkurranser velger seg sin pad-holder med omhu. Den rette uke mi kan nemlig være en enorm berikelse. Mye av dette kommer med nettopp den samme intensjonen og intensiteten som tidligere nevnt.

Jeg skal ikke gå inn på det tekniske ved å holde pads, men holde meg til de to begrepene jeg allerede har nevnt. Intensjon. Når du holder pads er det din oppgave å presentere angripelige mål for tore mi. Om du holder opp en slapp hånd med blikket ditt festet på to andre som trener, mens du tenker på middag og gleder deg til det et din tur til å slå… Så skjønner du nok selv at du ikke fremstår med særlig intensjon. Om du derimot er i fight med tore mi, men i stedet for å bli slått i kropp og hodet gir partneren din tydelige og klart kommuniserte mål med pad-ene øker trenings-verdien betraktelig. Nå et det to som trener, to som må jobbe med fotarbeid og tydelig fokuserer på oppgaven. Om du som uke mi nå i tillegg vender pads mot deg selv når tore mi skal bevege seg og posisjonere seg, for deretter å vende de mot tore mi når du setter opp nye mål, skaper du intensitet.

Å måtte reagere på visuelt stimuli på denne måten gir rom for å arbeide med høy intensitet. Det er lettere å få opp intensiteten på denne måten enn å bare holde pad-ene ute som tore mi slår i eget tempo. Jeg vil også slå et slag for fotarbeidet til uke mi. Å bruke dette til å presse tore mi bakover, eller å lokke vedkommende fremover og ikke minst og trene på å vinkle ut i forhold til angriper, gir store rom for intensivering av treningen.  Når vi beveger oss til låsing eller nedtagning et det viktig at uke mi gir tore mi anledning til å jobber med forståelsen av teknikken før det etableres motstand.

Når man jobber for å forstå kroppens dynamikk og hvilke vridninger/press som medfører hvilke reaksjoner er det best å trene dette med minimal, om noen, motstand. Når teknikkene begynner å sitte kan uke mi sette mer intensjon og intensitet bak motstanden. I trening av applikasjoner kan uke mis rolle være nettopp å spille litt skuespill.

Det er naturlig at det oppstår reaksjoner om noen sparker deg i skrittet, men det kan i treningssammenheng være greit å spille ut dette i stedet for å kjenne på realiteten av sparket.

Jeg vil avslutte med noe jeg nevnte tidlig i teksten: intensjon og intensitet betyr ikke nødvendigvis fort og hardt. Målrettet og tydelig er en god begynnelse, så kan fart og kraft komme når teknikkene sitter og de skal testes under stress og press.

God trening.

Skrevet av

Arne Bergersen (arne.bergersen@gmail.com)

For Troll Karateklubb Bushido